Kystbyen ble byttet ut med havets tåke. Byens
gamle hovedgata hadde blitt til en tunnel av
stål og glass, men under det laget lå en gammel
sjøormmyte som ikke hadde sluppet. En kvinne i
tredveårsplassen, som aldri hadde sett solen
utenfor et vindu, fikk en besværet oppgave: å
finne en forsvunnet teknologisk komponent under
botten av fjorden.
Hun hadde ingen støtte, bare en kortkode fra en
eldre kollega som hadde vært på flykt. Hver gang
hun gikk gjennom byens nye bygninger, så hun
speilbilde av seg selv – den samme nakne
ansiktet, den samme uroen i øynene. De nye
reglene sa at alle måtte ha en
"hverdagsrealistisk" tilnærming til
livet, men
det var en mask for å skjule hva som egentlig
skjedde under overflaten.
Når hun nådde ned til sjøbunnen, fant hun en
statuett av en eldre kvinne med hår av metall og
øyne av is. Denne figuren hadde vært del av en
kult som hadde eksistert lenge før byen ble
bygget. De hadde trodd på en "sjøormmyte" som
kunne gi dem evig liv, men de hadde mistet
kontroll over den da teknologien ble brukt til å
manipulere menneskers minner.
En ny regel ble innført: alle som hadde kontakt
med den mystiske figuren, måtte bli sendt til en
"innesluttet" legehus i fjellene. Det var en
form for straff, men også en sjanse til å bli
redusert til en blank skive av informasjon.
Kvinnen hadde ingen valg. Hun måtte velge mellom
å følge reglene eller å ta den mystiske kraften
til seg, selv om det betydde å miste sin egen
identitet.
I det siste øyeblikket før hun ble sendt bort,
rakte hun ut hånden mot statuetten. I et
øyeblikk så hun alt: byen som hadde vært, folk
som hadde vært, og en verden der allmakt hadde
blitt erstattet av en krig om hvem som hadde
rett til å leve. Når hun åpnet øynene igjen,
hadde hun blitt endret. Hun hadde ikke lenger
noen navn, bare en funksjon: å passe på at myten
ikke ble frigjort igjen.
Det neste året hadde byen fått en ny symbolik:
et monument over havet, et sted hvor de som
hadde vært innenfor byggene, hadde vært snudd
til små stjerner. Innesluttet hadde blitt en del
av hverdagen, en huskeliste over hva som hadde
vært viktig. Og under alle disse forandringene,
hadde sjøormmyten ventet.
