I 1937, i et fjordland under mellomkrigstidens
spenning, er fisket den siste friheten for
bondekoner som Ingrid Løken. Fiskeloven,
fastsatt av staten og innflytelse fra
oljeinteresser, begrenser kvoten til ti båter
per bygd. Ingrid, en kvinne med røde hår og
øynene som elver, har tre båter – alle tre må gi
opp.
Hun møter en eldre bonde, Petter, som hadde tapt
seg selv i 1914 da en britisk skip ble sinket
ved kysten. Han viser henne hvordan man lager en
falsk logbok for å skjule fiskeaktivitet – en
metode som førte til fem døde i en storm i 1923.
Ingrid bruker teknikken, men når hun får en
eskorte fra politiet, blir en av hennes båter
pågrepet.
Etter en natt i fengsel, hvor hun blir truet med
å miste retten til å lede båtene, finner hun en
gammel karta i båten som ikke har vært brukt
siden krigen. Den viser en ukjent strøm som går
ut over Storvannet, et område uten kvote. Hun
sender sønnen på en farlig reise til det ukjente
vannet, der de må fange fisk i stedet for å
følge lover.
Når han kommer tilbake med fisken, blir han
arrestert for ulovlig fiske. Ingrid må velge: la
ham gå eller ta over kontrollen av båtene ved å
bruke en annen kvinne, Marta, som har mistet sin
make i en tidligere kvotekamp. Hun velger å
gjøre det, men må leve med at det blir snakket
om hende som en kvinne som tok kraften fra en
annen.
Oljeindustrien ser dette som en trussel og
sender arbeidere til bygda for å overtale
bondefolket til å akseptere kvoter. Ingrid blir
sendt til Oslo for å prate med statsråd, men i
stedet for å få støtte, blir hun tvungen til å
signere en avtale som gir oljenyttelsen full
kontroll over fiskeområdene.
Da hun kommer hjem, finner hun sønnen død i
båten – druknet i Storvannet. Ingrid setter
båtene i brann og forsvinner i skogen, hvor hun
blir en fortelling som kvinner forteller hver
vår for å huske på hvordan kysten ble tatt fra
dem.
Mellomkrigstiden hadde allerede endret
verdensmekanismer – staten hadde blitt sterkere,
og naturen hadde blitt en ressurs. Ingrid hadde
prøvd å redde det som var hennes, men det hadde
blitt for lite.
