I 1937, i en fjerding på vestkysten, oppdager
kvinnen Ingrid at sønnen hennes har blitt tatt
inn i en hemmelig militær enhet som støtter
tyske interessesaker. Hun har ikke lengre rett
til å ta beslutninger om ham – kvinner er
forbudt fra offentlige stillinger, og alle
kritikere av staten blir forsvunnet.
Hun reiser til Oslo for å finne ut hva som skjer,
men møter bare lukkede dører og frykt. En eldre
kvinne, fru Høegh, viser henne hvordan man kan
få tilgang til informasjon gjennom en
underjordisk nettverk av prostituerte og
journalister. Denne vennen har tidligere vært
gift med en kvinne som ble dømt for spionasje –
et forbudt forhold mellom kvinner.
Ingrid blir involvert i en plan for å skaffe
dokumenter som kan bevisa samarbeidet mellom
norsk elite og naziregimet. Men hun må også ta
ansvar for sine egne valg: hun hadde tidligere
vært medlem av et kvinnefelleskap som forsøkte å
fremme kvinnelig stemme, men det ble avslått av
både politikere og kirken.
Midnattssolmordet skjer i en bygning ved
fjordkanten, der en kvinne blir drept fordi hun
hadde informasjon om en underjordisk
radiooperatør. Ingrid er der, og ser hvordan den
nakne kroppen blir kastet ned i vannet. Det er
en advarsel – de som prøver å bryte reglene,
blir straffet med døden.
Reglene er klare: kvinner kan ikke være med i
politikk, ikke ha egen inntekt, ikke leve alene.
De som bryter disse reglene, blir mistenkt,
arrestert, eller drapet. Ingrid får et budskap
fra fru Høegh: "Du må velge – å leve i skuggen,
eller å bli en kvinne uten navn."
Hun velger å gi seg over, men før hun forsvinner,
lar hun baklengs en papirbøtte med dokumenter i
en katedral. Det er nok til å starte en debatt,
selv om det ikke er nok til å endre systemet.
Spennelsen ligger i den ukjente muligheten – en
kvinne som har våget seg gjennom
generasjonskonflikt, men som aldri har fått å si
noe sannsynlig. Nå er det hennes tur.
