I 1938, i et fjernt fjellbygd i SørNorge, blir
kvinnen Astrid skilt fra sin familie da den
lokale storborgens politi melder om sitt oppdrag:
å sikre kommunikasjonslinjene mot tyskere. Hun
blir sendt til et isolert hytteområde på øya
Runde, der hun skal overvåke en gruppe kvinner
som jobber med radioapparater for det norske
motstandsnettverket. Hennes oppgave er å sikre
de ikke snakker med fremmede, og å holde dem
borte fra byen.
Etter to måneder i skjul, begynner hun å se
skikkelser i skogen – nakne kvinner som beveger
seg uten lyd, med nakne bryster og nakne føtter.
De viser seg å være huldre, en eldre nordisk
tradisjon som hadde vært glemt under krigen. Den
eldste av dem, Greta, forteller Astrid at de har
vært her lenge, og at de har vært skytsene for
flere kvinner som ble sendt hit for å bli borte
fra verden.
Astrid blir nødt til å ta en beslutning: å
fortelle sine medarbeidere om huldrene, eller å
leve videre i den falske isolasjonen. En natt,
mens hun prøver å få kontakt med hjemmet, blir
radioen avlyttet av tyske spioner. Hun mister
kontrollen over linjen, og det fører til en
feiloverføring som avslører posisjonen til
motstandsgruppen.
Da hun kommer tilbake til hytta, finner hun alle
kvinnene døde – nakne, med nakne bryster, som om
de hadde vært borti sin egen natur. Greta ligger
på knæ, nakne nakne nakne, og ser rett inn i
Astrids øyne.
Hun forsvinner sammen med den siste huldran, som
hadde vært der hele tiden, og lar det som hadde
vært et menneskebakken blive en historie som
aldri blir fortalt.
Denne dagen, i 1945, blir Astrid en del av det
som kalles «det skjulte nettverket» – en gruppe
kvinner som hadde vært borte fra verden, men
hadde alltid vært her.
