I 1938, i et fjellbygd i SørNorge, blir kvinnen
Ingrid Holm opprørt av den stadige delingen
mellom by og land. Hun er kjent for sin stille
mod og tilhørighet til et gammelt slektsslag,
men samfunnet har latt henne leve på randen av
respekt. Etter at hennes bror forsvinner under
en politisk arrestasjon, blir hun tvinget til å
ta initiativ.
Hun finner et gammelt håndskrevet brev i
familienes gård, skrevet av en dragen som levde
i 1800tallet. Brevet nevner en skatt – ikke i
form av gull, men av kunnskap om hvordan landets
grunnlag hadde vært bygget på hemmelige
allianser mellom lokale ledere og utlendinge.
Det er ikke bare historie; det er et middel til
å gjenforene det splittede Norge før krigen
bringer alt til aske.
Ingrid møter motstand fra både byselskapsledere
og fattige bondefamilier. Janteloven gjør det
umulig å snakke åpenbart om planene sine, og hun
må skjule sannheten bak en fornekelse av å være
en «nysgjerrig kvinne». I skogen, der fjellene
skygger over alle, finner hun en eldre kvinne
som husker draugen – en jente som ble bortført
da krigens skygger begynte å falle over landet.
Etter måneders arbeid, klarer Ingrid å lokke
fram dragen fra dødsengelen, men den har mistet
sin sjel. Den viser henne bilder av kvinner som
hadde prøvd å gjenforene landet tidligere – alle
hadde blitt tatt fra sin historie. Ingrid
forstår: å gjenforene betyr å gi opp individet
for samfunnet, og det er noe hun ikke kan leve
med.
Under en storm i fjellene, ødelegger hun brevet
og skatten. Den eneste ting hun holder igjen, er
dragenes skikkelse i snøen. Nå er det ikke
læring, men tystnad som dominerer. Norge venter
på en annen slags gjenforening, og Ingrid går
tilbake til sin gård, uten å si ett ord.
