I en liten by i Fjordane blir kvinnen Astrid
Rønning oppfordret av lokale myndigheter til å
hjelpe med å lokalisere en gruppe forsvunne unge.
De ble satt inn i en politisk protest under en
oljebyggingsprosjekt, og det er mistanke om
påvirkning. Astrid har lenge følt seg isolert
fra byens samfunn, men dette oppdraget gir henne
et formål.
Hun reiser nordover, hvor fjellene stiger høyt
og vindene bringer historier fra eldre dager. På
vei oppover møter hun spor av mennesker som ikke
hadde vært der før – nakne fotspor, brannmerker
på trær, og en gammel bok som lå åpnet på en
side med kart over regionen. Boken viser en
annen verden enn hva de moderne kartene gjør, en
verden hvor fjellene er levende, og der folk
forsvinner når de bryter gamle lover.
Etter flere dager i takt med naturens rytmer,
kommer hun til en ukjent dal. Der finner hun
sporet til fire personer – de forsvunne – og
også til en femte, som ser ut til å være en
jente på tretten år. Hun er nakne, men holder
fast på en gammel amulet som er dekorert med
runer. Astrid vet at dette ikke er et vanlig
forsvinnelsestilfelle.
I natt, mens hun vakter jente, oppstår en ras.
Jorda beveger seg under hennes føtter, og det
virker som om fjellene selv vil holde jente
tilbake. Astrid må ta en avgjørelse: fortsette å
lete etter sandheter eller gå hjem og la
historien bli glemt.
Hun velger å gå videre, og i den lille
dalsamfunnet hun kommer til, får hun støtte fra
eldre kvinner som husker eldre guder og lover.
De forteller henne at jenta er en av «skuggenes
sang», en som kan bryte magien som holder
fjellene sammen.
Astrid beslutter seg for å bli, og begynner å
lære de gamle ritualene. Isolasjonen hun følte
tidligere blir til en del av henne, ikke en
hindring.
I slutten av boken, står hun på toppen av et
fjell, med jente ved siden av henne, og ser
hvordan landskapet forandres – ikke til noe
kjent, men til noe nytt. Det er ikke en triumf,
men en omformasjon, og det er nettopp det som er
nødvendig.
