I 1953, under oljedramas' gullalder, blir
fyrvokterstasjonen på Lofoten ødelegget av et
misterielt brann. Ingeborg, en kvinne med
bakgrunn i samisk fortelling, blir ansatt som ny
fyrvokter. Stasjonen er eldre enn det lokale
arkivet viser – murverket har mer enn én
generasjon av blod på veggerne.
Reglene er klare: ingen må gå ut etter midnatt,
og fyrvokteren må holde øye med den nakne stenen
i sørvest, som de gamle sa var et huldraøye.
Ingeborg følger ikke reglene. Hun søker ut, hver
kveld, med en gammel bok om nordiske skikkelser
i lommen.
Etter fire uker finner hun et leketøy – en jente
på fem år, død av frostbitte. Denne barnet hadde
vært registrert som levende i kommunens
befolkningsregister. En kvinne fra byen kommer
for å ta den med, men Ingeborg nekter. I hendene
hennes er det nå en viktig historie, og en
skikkelse som venter i skogen.
Stasjonen blir isolert da en storm slår ned over
fjellene, og strømmen går. Ingeborg må fylle
flaskene, tæppe seg opp, og holde vakt. Hver
natt, når vinden går ned, kommer lyden av
snøskred – og en stemme, som hvisker navnet
hennes.
På sjette dag, ved middagstid, finner hun et
brev i boken. Det er skrevet på samisk, og det
sier at hennes far hadde vært en av de som ble
tatt av huldrane i 1940. Han hadde prøvd å redde
kvinner fra grusomhet.
Ingeborg brenner boken. Fyrvokterstasjonen
branner ned, men hun klarer å flykte med
jenteens lik. I stedet for å gi den til politiet,
legger hun den i en kiste sammen med brevet, og
sender den ut i havet.
Den neste morgenen, da solen kommer opp over
fjellene, er stasjonen nakne, og ingenting er
som før. Ingeborg forsvinner, og hennes historie
blir en del av de usynlige linjene i
fjordmysterium.
