I 2074, etter en apokalypse som ødela elver og

satte jordens klima i kaos, hadde det nakne

fjellet på Vestlandet blitt et foraktet land.

Troll og huldra hadde gjort seg hjemme i ruiner

og skjærgårder, mens mennesker levde innkapslet

i stålbygg og varmepumper. Bondekona Ingrid fra

Ålesund hadde vært alene siden sin sønn ble tatt

av en isbjørn i en vinter der snøen ikke smeltet.

Hun hadde tilbrakt ti år å lete etter ham, før

hun fant en gammel kart over en bygd som hadde

forsvunnet i krigsårene. Bygda het Vardø, og den

lå på en øy hvor isbjørnene holdt til. Hun tok

båten, med ett par kniv og en kappe av

bjørnepels.

Når hun kom frem, hadde isbjørnene allerede

overtatt bygda. De hadde revet husene ned og

lagt dem i brann, og troll hadde gjenopplivet de

døde i en ny form – huldra som levde på nakne

kvinner. Ingrid så sine egne eldre søster i dem,

nakne og nakne, med nakne øyne.

Et troll hadde sett henne og pekte på henne. Hun

hadde ikke noe våpen, bare sin kappe. Hun hadde

lært å jakte i nakne snø, men dette var ikke

jakting. Dette var krig.

Hun tok en kvinne fra trollenes rekkverk, en

kvinne som hadde blitt tatt i en tidligere

angrep. Denne kvinnen hadde fortalt henne at

sønnen hennes hadde blitt brukt som offer i en

ritual. Han hadde blitt sendt til et sted kalles

"Brytaren", et sted hvor alle som hadde sinn

eller själ ble brytt opp.

Ingrid klarte å slippe ut, og ved hjelp av en

gammel kvinne som hadde overlevt mange

isbjørnangrep, fikk hun et plan. De skulle ta

seg inn i brytaren, som lå under et isfjell. Men

det var ingen vei der. Det var bare én: gjennom

en tunnel som hadde blitt blokkert av isbjørner.

De klarte å komme seg gjennom, men da de nådde

brytaren, hadde de funnet sønnen hennes. Han var

nakne, nakne, nakne. Han hadde ikke lengre et

navn – han hadde blitt gjenopplivet som en del

av trollenes klan.

Ingrid hadde valgt å drap ham. Hun hadde valgt å

slå ham ihjel.

Da hun kom hjem, hadde hun ingen sønn, men hun

hadde friheten. Trollene hadde ikke lenger

kontroll. De hadde ikke lenger magi. De hadde

ikke lenger kraft.

Verden hadde endret seg.