Når stormen bryter over Fjordland, finner
prestedatteren Ingrid en gammel karta i kirken.
Den viser en skjult dør under alteret, et sted
hvor huldra og troll ble født etter verdens
slutt. Bygningen er avløpt, men luften er tyngre,
som om naturen selv hadde blitt forferdet.
Ingrid åpner døra, og vinden bringer med seg en
dobbeltklang – ikke fra jord eller himmel, men
fra det som lå under. Hun finner en grotte med
nakne veggene, der en gammel nisse sitter og
spinner. Han tilbyr henne en pakt: én gang i
live, kan hun se hva som ligger på den andre
siden av elven. Men prisen er hennes minne om
sin far, som døde under apokalypsen.
Hun godtar. Natten etter, når hun går ned til
elven, ser hun ikke vann – bare en skygge som
beveger seg i vannet. Det er huldra, eldre enn
fjellene, som venter på å bli frelst. Ingrid
mener hun vet hvordan, men huldra viser henne
hva hun må ofre: det eneste mennesket hun har
kæmper for – sin bror, som har blitt fanatisk i
sin tro på Gud etter katastrofen.
Nissepaktens regler forbjuder hennes å ta livet
av noen annen, men tillater henne å gi seg selv.
Hun velger å drukne i elven, slik at huldra kan
gå tilbake til skogen. På vei opp til byen,
finner hun sin bror ved kirken, leser fra
bibelen, og smiler da hun ser henne. Han tror
hun er kommet for å redde ham. Hun sier
ingenting, bare setter seg ved siden av ham.
Det neste øyeblikket er det stille. Stormen er
over. Troll og huldra er borte. Naturens lover
er enda en gang forandret, men denne gangen har
de fått en jente til å forstå dem.
