I 1937, under mellomkrigstiden, er Norge et land

som bryter seg løs fra eldre verdensordninger,

men samtidig holdes fast av fremmede

maktstrømmer. Mann, trålerkaptein i Lofoten,

blir sendt til en øy nord for græsset med en

kiste full av dokumenter og en ordre: "Hold den

nakne sannheten unna de som vil bruke den." Han

har vært vane med å følge orden, men denne

gangen er han usikker på hvem han virkelig

tjener.

Ettersom han nærmer seg destinasjonen, oppdager

han at sjøen har endret seg. I stedet for det

vanlige isbrytende mønsteret, ser han nakne

flater der isen bør vært. Dette er ikke naturlig

– det er en effekt av et ukjent prosjekt fra

Oslo, et eksperiment med å manipulere iskappe

for å gi landet mer jordbruksareal. Denne

teknologien har ændret hvordan landet fungerer,

og det er ikke bare isen som smelter. Mennesker

gjør det også.

Manns sønn, en ung student i Oslo, har blitt

involvert i en gruppe som ønsker å dekke opp

disse eksperimentene. Han sender Mann brev som

aldri kommer til ham, men som viser at han ikke

lenger deler sin fars tro på lojalitet mot

makten. Generasjonskonflikt er ikke bare en

familiehistorie – det er en konflikt mellom to

verdener: den gamle, hvor man hadde ansvaret for

folk, og den nye, hvor man hadde ansvaret for

landets fremtid.

Når Mann ankommer øya, finner han ikke

dokumentene. Han finner en kvinne, en tidligere

lege som har blitt tatt bort fra byen for å

jobbe her. Hun forteller ham at prosjektet har

gått galt – mennesker har dødd av hypotermi, men

isen har ikke smeltet som ventet. Det var ikke

teknologi som hadde ændret verden – det var

menneskenes forventninger.

Under en storm, som kom uventet, må Mann velge

mellom å redde kvinnens liv eller å holde på

kisten hun hadde skjult. Han velger å la henne

leve. Kisten faller ned i havet, og med den går

den sannheten han hadde vært sendt for å

beskytte.

Nordlysvisjonen er ikke noe han kunne få tak i –

det var ikke en visjon, men en realisering av

hva som allerede hadde skjedd. I en atmosfærisk

natt, da vinden hadde tatt alt med seg, sto Mann

alene på stranden og så opp mot lyset. Han

visste ikke hva han hadde reddet, men han visste

at han hadde mistet noe som aldri kunne bli

gjenopprettet.