I 1937, da fjellene hadde tatt tilbake det de
hadde gitt, ble Mann, en unge samisk kvinne fra
Tromsø, sendt bort fra sin familie etter at hun
hadde vært med på en hemmelig samlingsstund i
skogen. Hennes far hadde vært arrestert for å ha
støttet et lokalparti som ønsket å frigjøre
landet fra nasjonale lovgivningsmakt.
Etter å ha flyktet nordover, fant Mann en gammel
traktor som hadde blitt glemt i snøen. Den var
av en modell som hadde vært forbudt siden
krigsårene – en maskin som kunne plante røtter i
jorda og gjøre den uanvendelig for reindrift.
Med dette redskapet i hånden, begynte hun å
bevege seg langs elvene og fjellene,
planleggende å sabotere de områdene som hadde
blitt valgt ut for å bli bygget opp til en ny
oljeplattform.
Men skogen hadde hørt om henne. Røttene hadde
vokst frem under hennes fottrinn, og snart
begynte de å trekke hennes føtter ned mot marken.
Hun måtte bevege seg hurtigere, men hver gang
hun kom nærmere målet, ble veien forhindret av
nye roter. En dag, mens hun prøvde å nå et
skjult lag av jord, ble hun fanget i en knyttet
nettsystem av greiner som hadde blitt formet av
en gammel jente som hadde dødd der i 1923.
Denne jenta hadde vært en del av en eldre gruppe
som hadde forsøkt å stoppe reindriftssabotasje i
regionen. Nå hadde hun blitt en del av skogens
egen mekanisme – en levende hindring som bare
kunne bli sluppet ved å finne en gammel stav som
hadde vært brukt i ritualer før krigsårene.
Mann fant staven i en skjult hule under et
fjerdedørs hus. Da hun satte den i jorda, gikk
skogens mekanisme i stand, og røttene trakk seg
tilbake. Hun hadde vunnet. Men i stedet for å
feire, kjente hun en tomhet – det hadde ikke
vært en seier, men en overlevering. Skogen hadde
sett hennes handling, og hun hadde blitt en del
av mørketiden.
Fra da av, ble hun kjent som «Mørketidens Makt»
– ikke fordi hun hadde vunnet, men fordi hun
hadde holdt skogen i balanse.
