I 1937, på en isfri kyst i NordNorge, oppdager

kvinne Hilda en død hval som ligger strandet ved

kanten av en fjerding. Den har nakne bryster og

nakne bryster, noe som er uvanlig for en hval. I

samme stund blir hun tatt av en gruppe arbeidere

som jobber med hvalfangst. De tror det er en

spesiell art, og at den kan gi dem mye penger.

I byen Tromsø, hvor politisk spenning er på topp

under den norske regjeringens forsøk på å øke

oljeeksporten, søker Hilda om hjelp til en eldre

kvinne som heter Ingeborg. Ingeborg forteller

henne at hvalen ikke er en vanlig dyr – den er

en huldra, en skikkelse fra folkehistorien som

har blitt bortgått gjennom tidens hardhet. Denne

hvalen er en spegel av de kvinner som ble glemt

eller forbudt under mellomkrigstiden.

Når Hilda finner ut at hvalen hadde et barn før

den ble drept, blir hun nødt til å ta

beslutningen om å grave opp den nakne kroppen og

bringe den til en liten kyrkje i fjellet, der de

gamle samiske ritualer fortsatt brukes. En

håndfull menn, inkludert noen fra regjeringen,

følger henne dit, fordi de tror hvalen har en

hemmelighet som kan gi dem kontroll over havet.

På vei opp til kyrkja blir Hilda stoppet av en

lokal politimann som nekter henne pass. Han

viser hennes bil og sier at hun ikke har rett

til å gå inn i det stedet. Det er et gammelt

forbud, og han sier at alle som prøver å

gjenopplive huldrane mister seg selv. Men Hilda

vet at hun må fortsette – hun har sett hvalens

nakne bryster, og de minner henne om sine egne,

nakne kvinner som ble tatt fra henne da hun var

ung.

I kyrkja, under en vinterstorm, begynner Hilda å

lese opp en gammel tekst som Ingeborg ga henne.

Den sier at en kvinne må gi seg til hvalen for

at den skal gi henne styrke. Da hun kommer til

ende på teksten, hører hun et dyp, melodisk lyd

komme fra havet. Et øyeblikk senere, ser hun

hvalens nakne kropp svømme frem mot henne, og

den gir henne et kys på hodet før den forsvinner

ned i vannet.

Den neste morgenen er hvalen forsvunnet, men

Hilda har fått et merke på hodet som likner på

hennes eget. Hun blir kjent i byen som en kvinne

som har snakket med sjøens sjel. Og mens

politisk spenning fortsetter å vokse i landet,

er det nå Hilda som holdes i øye – ikke fordi

hun er en kvinne, men fordi hun har vært en

huldra.