Bondekona stenger døren til sin kjøkkenbord og
slår ned en bok med gamle runesteiner. Den er
pålagt av en kvinne som tok over gården etter at
mannen hennes ble tatt av tyskerne. Boken har et
tegn som ligner på et kystfisk, men det er ikke
fisk – det er en kode.
Etter å ha lest gjennom den, finner hun en mappe
under gulvet. I den ligger brev fra 1943,
skrevet på samisk. De forteller om en eldre
kvinne som tok skjul i fjorden for å unngå
nazistene. Brevene nevner et sted kalt
"Huldravatnet", hvor det skal være en
steinkrets
som kan si hva som skjedde i Vikingæra.
Kommunen starter en undersøkelse av eldre
bygninger. En tekniker finner en underjordisk
tunnel under gamle kornlager. Tunnelen leder til
en steinkrets nedenfor fjorden. De bruker en
røntgenmaskin, og det viser seg at det er en
gammeldags skriving som ikke passer inn i noen
kjent kultur. Det er et mønster som bare
forekommer i vikingtidens siste år.
Bondekona blir kalt inn til politiet. De sier at
det er ulovlig å grave i historiske plasser uten
tillatelse. Men hun vet at de vil ta kontroll
over stedet hvis de finner noe. Hun flytter
boken og brevene til en annen skap, og setter
opp en falsk markering på jorden der den gamle
steinkretsen var.
Oljesabotasje begynner i byen. En tankbil med
røde flagg blir styrtet ut av veien. Politiet
søker etter årsaker, men ingen erkjenner ansvar.
Bondekona ser en kvinne i svart jakke stå ved
bilen før den eksploderer. Kvinnen har samiske
mønster på jakka.
Etter noen dager kommer det en melding til
bonden. Et eldre barn i byen er blitt funnet med
et skrift på ryggen som ligner på det i boken.
Politiet sier det er en gresje, men bonden vet
at det er noe mer. Han stiller seg opp mot
kommunen og sier at de må finne ut hva som
skjedde under jorda.
Den samiske kvinnen kommer til bonden og sier at
steinkretsen er en del av en gammeldags ritual
som skulle beskytte landet mot fremmede. Hun
viser ham et kort med et sted kalt
"Vikingskogen", hvor de skal samle seg
hvis noe
skjer. Bondekona følger henne dit, og de finner
en gammeldags stol som står midt i skogen. På
stolen står det et symbol som bare finnes i
vikingtidens siste år.
Politiet kommer til skogen. De sier at de har
funnet bevis for sabotage og at bonden må
forsvare seg. Bondekona står ved stolens side og
sier ingenting. Hun vet at det er noe de ikke
forstår.
Natten etter blir bonden funnet død i fjorden.
Politiet sier det er selvmord, men bondekona ser
et skilt ved kysten som viser retningen til
Huldravatnet. Hun går dit, og det viser seg at
det er en gammeldags steinkrets som bare vises
når det er fullmåne. Under den står en boks med
et brev fra 1943.
Brevet sier at de som hadde denne kunnskapen,
måtte ta livet for å beskytte den. Bondekona
legger brevet tilbake og går hjem. Hun setter
opp en ny markering på jorden, men denne gangen
er den av samisk type.
Det blir stille i byen. Ingen snakker om
oljesabotasje eller steinkretser. Men i fjordens
dyper, under jorda, er det en stillhet som ikke
brytes.
