Kvinnen står ved elven med skjell i hånden,

huden nedsølt av mudder fra årets første snø.

Hun har ikke sett sin søster på ti år, men denne

kvelden kommer hun tilbake som en skygge i tåke.

Eldrebygd har blitt et slags granskt område, der

de som hadde makt forsvinner i mørket, og de som

gjenopptar det blir raskt gjort oppmerksomme.

Fjordens vann har begynt å fryse på midten, og

det er ikke frost. Det er noe annet – en kraft

som drar nedover, som om jorden selv har skiftet

retning. En kvinne i bygda får beskjed om å ta

med seg en liten gutt til sør, over fjellet, mot

et sted som ikke lenger eksisterer på kartene.

Hun vet ikke hvorfor, men hun vet at hvis hun

nekter, vil de andre i bygda aldri se henne

igjen.

Huldra går gjennom skogen med en kasse under

armen, huden blødende fra spikene i

bjørnepelsene hun bruker som klær. Hun husker

hvordan den gamle kvinnan sa at de som smugler

mennesker over grensen, smugler også liv. Denne

gangen er det en gutt, men det er ikke bare hans

liv de tar. Det er hele familien hans, alle som

hadde noe å tape.

Grensen er ikke en linje, men en øyeblikkelig

endring i luften. Når hun passerer, føler hun et

smerte i hjertet som ikke lar seg hele. I

motsatt side finner hun en by med bygninger som

ikke hører hjemme i denne tiden, med lyser som

glir som fiskesjøer. Hun blir bedt om å ta seg

av gutten, men han har allerede vært der før – i

en annen tid, i et annet liv.

Klasseskillet viser seg å være mer enn bare

fattigdom og rikdom. Det er en struktur som ikke

lar seg bryte, selv når verden er i kaos. De som

har makt, har alltid hatt det, og de som søker å

flykte, blir alltid funnet. Kvinnen må velge: å

ta gutten til sikkerhet, eller å la ham bli en

del av det som er dømt til å fortsette.

Hun velger å vente. På morgenen finner de to

kvinner i skogen, døde av en sjanse som ikke

burde ha eksistert. Fjorden er blitt en del av

en ny tid, og den som hadde smuglet dem over, er

nå en del av det som skal forsvinne. Huldra

forsvinner i skogen, og den som hadde vært

gutten, blir til en eldre kvinne som leser i en

by som ikke lenger heter det samme.