1938. I et fjellområde i Vestfold, der stålene
veier ble lagt av tyske ingeniører, søker
kvinneen Ingrid Sørensen tilbake til sin hjemby
etter å ha vært ute av landet i fire år. Hennes
far, en mekaniker, døde i en mistenkelig
bilulykke på vei til Oslo. Hun kommer tilbake
med en skuff full eldre maskiner og papirer –
alle fra 1925.
I bygda har det blitt sagt at fjellene er vakte
av en gammel teknologi, en skjult nettsystem som
forbinder alle husholdninger via underjordiske
rør. Det var en drøm om elektrisitet for alle,
men planen ble brukt til å spione for tyskerne.
Ingrid finner dokumenter som beviser dette – og
en liste over kvinner som arbeidet i prosjektet
før krigen.
Hun blir oppdaget av en lokal gruppe motstandere,
ledet av en tidligere lærer, Petter Halvorsen.
Han mener hun bør ta seg tilbake til Oslo for å
levere bevisene til britiske spioner. Men Ingrid
føler seg knyttet til fjellene, til de nakne
klipper som hadde vakt henne i barnesengen.
Etter en natt i teltet, våkner hun med en
fremmed stemme i hodet – ikke menneskelig, men
en kombinasjon av mekanisk språk og gamle
norrøne ord. Hun ser bilder av jenter som likner
henne selv, kjent fra bildene i huset hennes.
Det er ikke bare et prosjekt; det er en levende
minnesystem som har holdt på å registrere alt.
Ingrid blir en motstandskjemper i hemmelighet,
flyttende mellom bygg og skjulte ganger. Hun
lærer å kommunisere med systemet, men det vil
ikke gi henne svar uten en pris – hver gang hun
bruker det, mistes en del av hennes minne.
Under en storm i november, når tyskere søker å
besette fjellstasjonen, blir Ingrid tvunget til
å aktivere den skjulte teknologien. Fjellene
vibrerer, og en sky av eld raser nedover bygda.
Den som hadde vært en vakt blir en brennende øye.
Da stormen går over, er Ingrid alene i ruinen av
det hun hadde trodd var sannheten. Menneskene er
redd, og fjellene er stille. Hun vet ikke hva
hun har gjort – men hun vet at nå er det ingen
som kan gå tilbake.
Systemet er slått ned, men det er ikke dødt. Og
hun er ikke lengre hun selv.
