I 1938, da Norge stod mellom to verdenskriger og
en teknologisk revolusjon, oppdager kvinne
Ingrid Sørensen en gammel karta i hennes
farbrors skap. Den viser en ukjent fjellpass i
Lofoten, der hennes slægt har sitt ursprung.
Karta er markert med et tegn fra eldre tider –
et symbol knyttet til Samitradisjoner, ikke
kristne.
Teknologisk uro har allerede begynt. Regeringen
har eksperimenter med radioaktivt jordstoff, og
flere byer har blitt forlatt etter at
befolkningen ble rammet av uvittekundige
sykdommer. Ingrid må reise til fjellene, men hun
blir stoppet av en grupp jente som hadde samme
arv – og som nå jobber for en ny statssystem som
ønsker å utrydde alle som ikke følger loven.
Ungdomsopprører Lars Olsen, som hadde vært med i
en gruppe som forsøkte å beskytte gamle
traktater og folkehistorier, finner seg selv i
en konfrontasjon med sine egen far. Han hadde
forlatt hjemmet fordi han mente at
moderniseringen ville ødelegge det norske
folkets sjel. Men når han ser Ingrid med karta,
minner han om hva han hadde mistet – og hvem han
hadde mistet.
Stoisk, uten å vise angst eller tvil, går Ingrid
videre. Hun vet at hvis hun ikke finner den
sannheten som ligger i fjellene, vil det ikke
bare være hennes slægt som blir borte – det vil
bli hele lands folks identitet.
En regel forbudt: Ingen kan ta med seg mer enn
én ting fra fjellene. En annen: Det som blir
funnet, kan aldri returneres.
Når Ingrid kommer frem til passet, finner hun
ikke kun karta – hun finner en gammel steinring,
et ritual som hadde vært glemt under krigen. Den
viser at det ikke var en slægt som bodde her,
men en hel kultur, dømt til forgjengelighet av
de som kom etter.
Hun bryter regelen. Hun tar ringen.
Og det første tegnet av en ny tid begynner.
