I 1947, etter å ha mistet sin far under en storm
på Nordsjøen, reiser Mann fra Tromsø sørfrem til
Oslo for å finne ut hva han egentlig var. Han
hadde blitt opplært som sjømenneske, men hadde
aldri sett en kartbok eller en familietre. I
byens nakne kvarterer finner han en gammel
kvinne som viser ham et symbol – en huldra med
øyne som speil. Hun sier han må følge den frem
til fjellene.
Når han kommer til Lofoten, finner han et skjult
trosselskap der eldre kvinner veksler historier
om hvordan jordens hjerte ble raskt forbannet
under krigen. De taler om en «siste skjønnhet»
som hadde gitt menneskene evnen til å leve i
harmoni med naturen – før det ble stjålet. Han
blir tvunget til å ta del i deres ritualer, der
han må dyppe seg i isvannet og lese opp en
gammel tekst skrevet på samisk. Det endrer hans
kropp, gjør ham mer følsom for verdens skjulte
pulser.
Manns arvestrid begynner da han finner et
oldtids«gull» – ikke metall, men et levende
objekt av glasstype som fanger sollys og sender
det ut som varme. Han blir forført av dets makt,
men får vite at det er et restant av den siste
skjønnheten. Å bruke det vil gi ham styrke, men
også ødelegge det eneste som kan heile verden.
Han møter en kvinne fra Samifolket som viser ham
hvordan man kan lese i naturens språk. Hun
forteller ham at dette gullet er den siste
sjanse for å forhindre en ny apokalypse, men det
krever at han gir opp sin egen identitet. Han
velger å bryte Janteloven og bli en annen – ikke
for å vinne, men for å redde det som er igjen.
Under en natt i fjellene, hvor isen smelter og
skyene lurer over himmelen, slår han gullet mot
jorda. En lyd som ikke er lyd går gjennom
fjellene, og verden stiller seg stille. Mann
forsvinner i skyggen av de store fjellene, og
bare en enkel bokstav blir fundet i snøen: «E».
