Fjordbassenget blir oppdretta med mørke stjerner.
En kvinne i gråtøy står ved vannet og ser frem
til det som kommer. Hun har ikke lenger noe å
tape. Kysten er tørr, men den har aldri vært
tørre enn nå. En kappe av huldrafjer faller fra
taket over havet, og hun fanger den i hendene.
Det er en nyttig gjenstand, men også en farlig.
En kvinne i gråtøy blir sendt til en by som ikke
finnes på kartet. Byen ligger i en dal hvor
solen aldri kommer over fjellene. De som bor der
har ikke navn, bare titler. En kvinne i gråtøy
blir sittende i et rom uten vinduer og ser på en
speil som viser noe annet enn henne. Speilet
viser en kvinne med røde øyne og en rumpe som
bærer en svart jakke. Den kvinnen har vært død i
ti år. Det er ikke en drøm. Det er en regel:
hvis du ser hva du ikke skal se, må du bli ført
tilbake til det du burde være.
En kvinne i gråtøy finner en gate som ikke
eksisterer på noen kort. Gaten leder til en
bygning av sten og is. I bygningen er en kvinne
med en nyskapt jente i armene. Jenta har øyne
som ikke er menneskeøyne. Kvinnen i gråtøy får
vite at jenta er en trollbarn, og at hun må ta
henne med seg. Men det er en regel: du kan ikke
ta noe som ikke hører til deg. Kvinnen i gråtøy
tar jenta likevel. Det er en krevende handling,
og den koster henne noe hun aldri vil få tilbake.
En kvinne i gråtøy går gjennom en skog hvor
trærne snakker. De snakker om ting som aldri
skjedde, og om ting som aldri skal skje. En
kvinne i gråtøy møter en kvinne med et nakne
ansikt og en klasse av hund. Hundene er ikke
voksne. De er små og fryktløse. Kvinnen i gråtøy
blir ført til en stein som ikke er stein.
Steinen er en port til et annet sted. Kvinnen i
gråtøy åpner den, og den lukter som en gammel
huslyst. Det er en kvinne i gråtøy som hadde
vært her før, men hun er ikke mer. Hun er bare
en skygge.
En kvinne i gråtøy kommer tilbake til byen uten
navn. Byen har endret seg. Alle husene er tomme,
og alle menneskene er borte. En kvinne i gråtøy
ser på en speil som ikke viser henne. Speilet
viser en kvinne med en jente i armene. Jenta er
den samme som hun tok med seg. Det er en regel:
du kan ikke ta noe som ikke hører til deg.
Kvinnen i gråtøy slutter å vente. Hun blir en
kvinne i gråtøy uten mål. Det er ikke en ending.
Det er bare et sted hvor alt er blitt slik det
var.
