Mann hadde vært en fisker i Lillesand før krigen,
men etter 1945 ble han ansatt som skolelærer i
et fjellbygd på Vestlandet. Bygdeoriginalen
hadde ikke ønsket det, men Janteloven hadde
tvinget ham til å ta jobben. Han hadde aldri
sett mer enn ti personer i sin liv — men nå
måtte han møte femten hver dag.
Etterkrigstid hadde endret verden: oljefondet
hadde lagt grunnlaget for fremtidens velstand,
men her, i fjellet, hadde de fortsatt med
kjernekraft fra eldre dager. Kulturen hadde
blitt splittet mellom de som ville ha
modernisering og de som holdt fast ved
traktorene og jordas lovmessige grunn. Mann ble
snart oppmerksom på at flere av elevene hadde
unike øyne — nakne, nakne, nakne — som om de
hadde sett noe de ikke skulle.
Hemmelig selskap hadde eksistert lenge før
krigen. De hadde vært amatører som hadde forsøkt
å gi bygda en ny identitet, men hadde mistet
kontroll over sine egne planer. Mann fant
dokumenter i skolen som viste at selskapet hadde
forsøkt å lage en kvinne som kunne leve i isen
uten å fryse. En kvinne som kunne bli den første
lederen av et nytt samfunn. Men prosjektet hadde
gått galt. Kvinnen hadde blitt morderen av seg
selv.
Isolasjon hadde alltid vært en del av livet i
fjellet, men nå hadde den blitt en mekanisme. De
som bodde der, hadde ingen mulighet til å slippe
ut. De var fanget i et system hvor alle følger
reglene eller blir glemt. Mann hadde ikke tenkt
å bli en del av dette, men da han oppdaget at en
elev hadde samme øyne som kvinnen fra
dokumentene, forsto han at han hadde blitt tatt
inn i spillet.
Ettertenksomheten kom når han stod på
skoleplassen på kvelden, seilende mot horisonten
som hadde vært hans livs eneste ven. Han hadde
ikke valgt å være her — men nå hadde han fått en
plikt. Han måtte finne ut hva som hadde skjedd
med kvinnen, og hvem som hadde styrt selskapet.
Reglene var klare: Ingen kunne forlate bygda før
de hadde funnet sannheten. Og ingen kunne si noe
utenfor — ikke engang til politiet. Det var bare
én måte å vinne på: å leve gjennom isen, og ikke
la den leve gjennom deg.
Mann hadde ikke planer. Han hadde ikke ønsker.
Han hadde bare en elev, et selskap, og et land
som hadde blitt skapt for å holde folk inne. Og
han hadde valgt å stå opp, ikke fordi han hadde
tro, men fordi han hadde sett hva som lå i
skygga.
