Mannen heter Henrik, arbeider på en
oljeplattform i Nordmøre. Han har vært i
industrien siden krigen, men nå ser han hvordan
fjellene bak byen smelter, og vannet flyter
nedover mot havet som om det skal gi et svar.
Gletsjersmeltingen blir en hemmelig fare – ikke
bare for naturen, men for de mennesker som bor i
de små stedene der vannet kommer fra.
Etterkrigstiden har gjort Norge til et land i
bevegelse. Oljen har gitt rikdom, men også
spenning. I småbyer langs kysten er det snart
flere biler enn folk, og eldre generasjoner
prater om hvordan Janteloven fortsatt skjuler
seg under den nye velstanden. Henrik føler seg
trygg i sitt jobb, men hjemme ved kvelden ser
han hvordan sønnen hans blir mindre og mindre
vill – som om han fryser for å si noe som burde
ha blitt sagt før.
En morgen finner Henrik en gammel kart under
jord i en gammel hytte. Det viser en gletsjer
som hadde vært kjent i gamle dager, men som nå
er forsvunnet. På kartet er det tegnet en linje
fra fjellet ned til byen, og videre ut til havet.
Han tenker på hvordan vannet hadde gått i
forkjølv, men nå går det i nytt rett. Ettersom
gletsjeren smelter, blir det mer vann – og med
det, mer kraft.
I byen starter en kriseråd. De sier at vannet
har blitt forurenset, men ingen vet hvorfor.
Henrik blir sendt inn til å undersøke kildene.
Han reiser opp i fjellene, der det er så kaldt
at han må bruke nakne armer for å holde fast på
faren. Han finner en gammel brønn, og i bunnen
av den ligger en metallplate. Den er dekket av
is, men når han smelte den med et varmt vann,
ser han et navn: «Fjellbrønnen».
Det var ikke bare vannet som hadde blitt
forurenset – det hadde blitt endret.
Gletsjersmeltingen hadde skapt en ny type vann,
en som hadde egenskaper som kunne påvirke
mennesker. Det var ikke en skikkelse, ikke et
monster – det var en forandring i verden, som
ikke hadde vært planlagt.
Henrik bringer platen hjem, men han vet ikke hva
han skal gjøre med den. Han har sett hvordan
Janteloven har gjort det vanskelig for folk å
snakke om sine tanker, og han fryktar at hvis
han forteller, vil han bli anklaget for å
spekulere. Men han kan ikke la være. Han må
finne ut hva dette vannet har gjort – og hvem
det har berørt.
Han setter seg ved bordet, drukker en kaffe, og
ser på sin sønn. Det første som kommer til ham
er ikke en ord, men et øyeblikk – som om han
forstår noe som hadde vært skjult lenge. Han vet
at han må ta en beslutning. Og denne gangen, vil
han ikke vente.
